I Fantefølgja endrer han ikke syn, tvert imot holder han et fast, negativt syn gjennom hele historien. I Grauten på Grut, derimot, endrer Vinje syn etterhvert.
Han er ute og fisker, nyter naturen, og svømmer i elven Orkla. Han gikk opp på land, og alt han hadde var en kaffekopp. Han kom til gjestegården Grut, og ba om mat. Ikke egg, men grøt. Han så fram til et godt måltid med melk og havregrøt. Grøten var svart som aske, men den gikk ned fordi han var så sulten, ikke fordi maten var god. Som de fleste av oss, ser han fram til et godt måltid da han er veldig sulten, men blir skuffet fordi den smaker ikke så altfor godt. Alikevel går maten ned.
Vinje endrer syn fordi han ser fram til noe godt og positivt når lysten bygger seg opp, men kommer fort ned på jorda når maten ikke er den beste og slik han hadde forventet seg.
onsdag 21. april 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kan du kjenne deg igjen i det Vinje beskriver?
SvarSlett