onsdag 5. mai 2010

Hvordan skriver jeg?

1) I bloggen min har jeg ikke innledning på alle innleggene, men noen få. Det jeg skriver er for å gi leseren innsikt i hva som står i denne teksten, hvis jeg føler tittelen ikke gir et godt nok bilde på det. På heldagsprøven, har jeg innledning på del A, der jeg skriver om hva jeg skal gjøre osv. I del B går jeg rett på sak og begynner å "diskutere".

2) Oppbygningen min er ikke allverden på bloggen. Som nevnt ovenfor, ikke alltid innledning, ikke alltid avslutning heller. Er god på å dele opp teksten med avsnitt, og deler den opp der det passer best. Siden innleggene ikke alltid er så lange, er ikke avsnitt alltid nødvendig. På heldagsprøven, del A, har jeg gjort det bra med tanke på oppbygning, der jeg har innledning, 3 avsnitt om oppgaven, og til slutt en liten avslutning/oppsummering. Del B har jeg ok med avsnitt, men det kunne vært en bedre innledning på teksten.

3) Som sagt i spm. 2, bruker jeg avsnitt en del, og dette for å markere et lite temaskifte. Jeg syns avsnitt fungerer veldig bra når det kommer til temaskifte, men jeg går ikke hardt og raskt over til et nytt tema. Jeg prøver å få en myk overgang, med sammenheng på en eller annen måte.

4) Skal jeg skrive en tekst ut i fra en annen tekst, leser jeg først teksten. Deretter går jeg over, for å se etter noe som jeg kan bruke i min oppgave, f.eks. hvis jeg skal analysere et dikt, går jeg over teksten og ser etter rim og metaforer osv. Skal jeg skrive en tekst ut i fra en oppgave, f.eks. skriv om det norske, bruker jeg hodet, og det jeg kan fra før av. Er temaet vanskelig, bruker jeg litt tid og tenker, eventuelt bruker boken og frisker opp minnet.

5) Jeg syns innlegget "Engelske ord i det norske språk" er et ganske godt innlegg. Jeg syns innledningen er ganske bra, der jeg antyder hva teksten skal handle om. Hoveddelen argumenterer og forklarer og gir flere eksempler, og totalinntrykket er ganske bra. Innlegget er bra fordi det svarer på oppgaven som er gitt, og dette syns jeg er bra. Er noe negativt, er at det ikke inneholder en avslutning, men innlegget er likevel bra.

6) Det argumenteres veldig bra, og viser til flere eksempler enn de andre innleggene (viser også til kilde). Jeg syns jeg viser god kunnskap om emnet, og føler selv jeg har mer kunnskap om dette emnet, enn om f.eks. den norske forestillingen osv.

7) Okei :)

tirsdag 4. mai 2010

Hvilken rolle har Norsk Språkråd, Noregs Mållag og Norsk Riksmålsforbund spilt for norsk språkpolitikk?

Organisasjonene Norsk Språkråd, Noregs Mållag og Norsk Riksmålsforbund har alle spilt en stor rolle for utviklingen av norsk språk, på hver sin måte.

Norsk Språkråd gjør masse for det norske språket generelt, men også innenfor språkpolitikken. De arrangerer Språkdagen hvert år. Det er en konferanse for å skape debatt om de utfordringene det norske språk står overfor, f.eks. arbeider NS for å utvikle norskspråklig fagspråk og terminologi. De hjelper også folk med det norske språket generelt, om hvordan det skal brukes, hva er riktig eller galt. De deler informasjon om språket med alle andre, og hjelper de som har noe de vil finne ut.

Noregs Mållag er en organisasjon som arbeider for at alle i landet skal kunne fritt bruke dialekten sin, og at de skal velge og ta i bruk det nynorske skriftmålet. De arbeider også for å fremme nynorsk i det norske samfunnet. Dette gjør de ved å delta i debatter om det norske språk osv. Dette har i dag før til at 4(?) fylker bruker nynorsk i skolen idag, som deres "hovedmål".

Norsk Riksmålsforbund er en organisasjon som arbeider for å hevde riksmålet i samfunnet, som offisielt skriftspråk, kulturspråk og fellesspråk. De arbeider også for at nynorsk i skolen skal være frivillig. Dette er ikke NM glad for, og dette fører til konflikter mellom disse to organisasjonene. NR arbeider også for å bedre norsk undervisningen på alle skoletrinn, slik at unge kan lære seg god og fin norsk.


Kilder:
http://www.sprakrad.no/
http://www.nm.no/
http://www.riksmalsforbundet.no/

Hvordan vil det norske språket se ut i framtida?

Det norske språket er hele tiden i utvikling, med at det kommer og går ord hele tiden. De ordene som kommer inn, kommer oftest fra engelsk. Jeg tror det norske språket kommer fortsatt til å være norsk i framtida, men med mange flere låneord enn det vi har idag. Noen av de norske ordene kommer til å gå bort, kanskje noen av de gammeldagse ordene, da kan vi få inn nye, gode ord, enten fra engelsk eller lage et nytt norskt ord. Norvagisering kommer til å bli brukt mye, kommer det et nytt ord inn fra det engelske språket.

Jeg tror også at det kommer noen nye ord, takket være avledning, f.eks. at et substantiv kan bli et verb. Et ganske nytt, er akkurat det jeg gjør nå - blogging. En blogg - å blogge. Det norske språket kommer også til å ha mange flere forkortelser, også engelske forkortelser.

tirsdag 27. april 2010

Hva bør gjøres for å tilpasse utenlandske ord til norsk språk, og bør låneord få norsk skrivemåte?

Jeg synes vi ikke trenger å gjøre noenting med de ordene vi allerede har. Jeg er fornøyd med språket vi har idag. Vi lever i en engelsk-språklig verden, og jeg tror det engelske språket kommer til å ta mer og mer over ettersom årene går.

Kommer det inn nye ord, som er ukjent i det norske språket, må man se hva og hvordan folk bruker ordet i den norske hverdagen. For å "godkjenne" ordet, bør hvilket ord som er mest brukt. Ligner det engelske ordet på et annet, som vi også har på norsk, er det naturlig å skape det nye ordet, likt som det andre norske ordet. Da vil vi lettere forstå hva ordet er og hva det betyr.

Ikke alle ord trenger å få norsk skrivemåte. De låneordene som vi har nå, kan godt forbli slik de er idag. Jeg bruker låneordene flittig, og ser ingen ulemper med det.

Engelske ord i det norske språk

Som de fleste språk i denne verden, har det norske språket noen låneord som brukes til hverdag. Noen ganger tenker ikke vi over at disse ordene finnes, men de er der, og lurer seg inn på en eller annen måte.

Ord som vi bruker til vanlig i hverdagen, tenker vi ikke over så mye, men et eksempel er gate, som i forbindelse med flyplass. Det skrives og uttales på samme måte som i engelsk, og vi kan derfor kalle det et låneord. Andre låneord, som også er forkortet, er ordene PC og TV. Vi har norske ord for begge disse, men mange bruker PC (Personal Computer) og TV (Television). CD er også et eksempel på låneord. Det er forkortet fra Compact Disc, og på norsk bruker vi plate eller skive ved siden av CD. Alle disse ordene er låneord, som idag, har blitt "norske". Vi bruker ordene flittig, og de er alle i den norske ordboken.

Fra Dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/2010/04/27/sport/fotball/champions_league/serie_a/la_liga/11472611/

I tittelen vil jeg vise til ordet fansen. Dette er et låneord fra det engelske språket. Vi har et norskt ord òg, nemlig supporter. Men igjen, ordet supporter kommer fra engelsk. Vi bruker ordet fan(s) som et vidt begrep, ikke bare i sportsammenhenger, som de fleste vil aller først tenke. Man kan for eksempel si at man er fan av et band eller fan av en person. Supporter brukes mer i sportsammenhenger, og er ikke like bredt som ordet fan.

onsdag 21. april 2010

Hvilke forestillinger om "det norske" er det som kommer til uttrykk i Vinjes tekster?

I Vinjes tekster blir flere forestillinger om det norske framstilt. Den som kommer mest til uttrykk i Fantefølgja, er forholdet mellom mann og kvinne i Norge.

Vinje skriver det han opplever på reise, og når han er på reise i Kongsvinger, møter han et ektepar. Det er kvinnen som bærer på alt av utstyr, mens mannen har veldig lite å bære på. Kvinnen er undertrykt, og det står nevnt i teksten: "Mannen er hovudet til kvinna og kvinna skal være mannen lydig". Jeg tolker det slik at mannen står for tenkingen, og at kvinnen utgjør arbeidet som må gjøres. Dette gir forestillingen om at Norge er mannsdominert, og kvinnen blir ikke hørt og får ikke sagt sitt.

Hvorfor endrer Vinje syn?

I Fantefølgja endrer han ikke syn, tvert imot holder han et fast, negativt syn gjennom hele historien. I Grauten på Grut, derimot, endrer Vinje syn etterhvert.

Han er ute og fisker, nyter naturen, og svømmer i elven Orkla. Han gikk opp på land, og alt han hadde var en kaffekopp. Han kom til gjestegården Grut, og ba om mat. Ikke egg, men grøt. Han så fram til et godt måltid med melk og havregrøt. Grøten var svart som aske, men den gikk ned fordi han var så sulten, ikke fordi maten var god. Som de fleste av oss, ser han fram til et godt måltid da han er veldig sulten, men blir skuffet fordi den smaker ikke så altfor godt. Alikevel går maten ned.

Vinje endrer syn fordi han ser fram til noe godt og positivt når lysten bygger seg opp, men kommer fort ned på jorda når maten ikke er den beste og slik han hadde forventet seg.

torsdag 15. april 2010

Trenger vi en nasjonalsang?

Ja, det gjør vi! Nasjonalsang er noe som er spesielt for hvert land, og hvert land bør ha en egen sang. Nasjonalsangen er som en identitet til hvert land; folk hører en sang og tenker: "Ey, det er jo nasjonalsangen til Norge!" Sangen forteller om landet, alt fra historie til personer. Det at nasjonalsangen er på eget språk, gjør jo bare at f.eks. engelskmenn ikke forstår teksten, men det er ikke det som er meningen med en nasjonalsang; man vil uttrykke sin kjærlighet til landet og ære det landet med å synge landets sang.

Hva er det disse diktene handler om, og hvordan passer disse inn i fortellingen om Norge?

”Ja, vi elsker dette landet”

Dette diktet skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson er fra 1859 og handler om vårt, kjære Norge. Diktet består av 8, med 8 linjer hver, og har fast rytme med rim. Hver strofe har sin egen ”handling”, men det som er felles, er at alt handler om Norge. Dette er jo også kjent som Norges nasjonalsang, og den strofen som alle kjenner best, er den første strofen. Den handler om vår kjærlighet til landet og våre nærmeste. Landet er i frammarsj etter unionstiden, og landet begynner å få en nasjonalfølelse. Kort om de andre strofene; de forteller blant annet Norges historie (strofe 2), uniontidene med Danmark og Sverige (strofe 3 og 4) og hvordan Gud er med i bildet (strofe 7).

”Der ligger et land”

Diktet er skrevet av ovennevnte person, og er fra 1870 i diktsamlingen Digte og sange. Det har 8 strofer, med 4 linjer hver, og har fast rytme med rim. gjennom hele diktet, blir det fortalt en historie om da ”vi” var små. ”Vi” er unge gutter og/eller jenter som lever da Norge er på veg framover. De ser på bilder, løper rundt i naturen, og ser hvor vakkert dette landet er, og at dette er land som er på vei ”til å bli et land”. De lever i en god tid, og de er med på å bygge denne nasjonalfølelsen.

Disse diktene passer inn fordi de forteller om et Norge i frammarsj, og at folk begynner å få det Bjørnson fokuserte mye på: nasjonalfølelse. Dette er også de første årene for Norge som et selvstendig land, og det første steget for å bygge et land, skape noe norsk og noe unikt for Norge.

tirsdag 13. april 2010

Når kom forestillinga om det norske?

Det norske har ikke alltid blitt vist fram til andre i denne verden. Forestillinga om det norske begynte å vises da nasjonalromantikken slo til. Nasjonalromantikken er en periode, fra ca 1830 til 1870. Personer ville få fram sin kjærlighet til landet, og dette ble vist innenfor flere områder, blant annet billedkunst og litteratur.

De mest sentrale innenfor litteraturen i nasjonalromantikken var Johan Welhaven, Henrik Wergeland, Ivar Aasen og Bjørnstjerne Bjørnson, der alle levde på 1800-tallet. Alle forfatterne jobbet med sine verk, og delte disse med offentligheten. De to tekstene som jeg personlig syns viser kjærligheten best, er Nordmannen av Ivar Aasen og Ja, vi elsker dette landet av Bjørnstjerne Bjørnson, som også er landets nasjonalsang.

Hva er det norske?

Hva er det norske? Det første jeg tenker på, er at det norske er noe som har med Norge å gjøre. Der kan jeg jo ikke ta feil. Men går man "lengre" inn i spørsmålet, kan vi få flere forskjellige svar. Sånn generelt vil jeg si at det norske er noe som er typisk for Norge; noe som folk forbinder med landet.

Norske fjorder er ganske så norskt; det er mange i denne verden som har hørt om våre vakre fjorder. Andre ting kan være ostehøvel, brunost eller trollet! Det kan også være kjente personer som har betydd mye for landet. Det er masse som kan forbindes med Norge, og alt dette er med på å forme landet vårt, og gi landet vårt den identiteten vi har idag. Det norske viser andre hvem vi, nordmenn, virkelig er.

torsdag 8. april 2010

Velkommen!

Hei alle sammen, og velkommen til bloggen La Norvège! Her kommer det masse innlegg, generelt om Norge, det norske, kultur etc. Enjoy!